NOAS Web Blog

QuickPost | TypePad

Veien til Kristus.

Det er noen bøker jeg vil trekke frem og "Veien til Kristus" er en av de. Boken er skrevet av Ellen Gould White for ca. 100 år soden men hva spiller det for noen rolle. Herren er jo den samme i dag som Han var i går og Han er i morgen.

                                                                                                                                            

Link:

Veien til Kristus. 

Bildet her er himmelstigen altså den veien som leder til Himmelen, bildet er tegnet mad tanke på denne tekst i skriften:               

2Pet 1:3-9

Ett lite utrag av den lille boken gis her for å vise essensen i den og for å presentere kort hva Gud egentlig prøver å fortelle oss.

Gud dannet mennesket fullkomment hellig og lykkelig. Den vakre jorden stod frem fra Skaperens hånd, uten noe tegn på forfall eller skygge av forbannelse. Det er overtredelse av Guds lov, kjærlighetens lov, som har ført ulykke og død med seg. Men til og med i den lidelse som synden har ført til, kommer Guds kjærlighet til syne. Vi leser at Gud forbannet jorden for menneskets skyld. (1 Mos 3,17). Tornene og tistlene, de vanskeligheter og prøvelser som fyller livet med møye og bekymring, skulle tjene til vårt beste. De hører med i Guds plan for å løfte oss opp av den ødeleggelse og nedverdigelse som synden har ført over oss. Selv om verden har falt, finner vi ikke bare sorg og elendighet. Selve naturen bringer budskap om håp og trøst. På tistlene er det blomster, og tornene, er dekket med roser.

På hver knopp som åpner seg, og på hvert gresstrå som spirer frem, står det skrevet at Gud er kjærlighet.

En historie.

Levende vann!

Joh 4:11
Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra?

Jesu lignelser og hebraisk eller arameisk som Jesus snakket er alltid preget av en språkelig rikdom som er oss ukjent. Språket er levende og på en måte siden jeg er trønder vol jeg også trekke frem det språket som eksempel. Det er ett snedig språk som er rikt, ikke flatt. Så skriften eller Jesu lignelser kan være vanskelige å fatte men med Talsmannens ledelse som troen lover oss kan man forstå dype underliggende meninger. Her er det selvfølgelig fare for å tillegge teksten meninger som ikke er der men måten man skal skille det ut på er å måle tolkningen mot helheten i skriften, tåler ikke tolkningen helheten er den usann. Det er her mange trosretninger oppstår, skriften sier jo; "en tro, ett håp, en Gud".

På bildet over ser vi Jesus sitte ved en brønn, det er Jakobs brønn ved byen Sykar i Samaria. At det var omkring den sjette time betyr at klokken var 12.

Joh 4:5-6
Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin sønn Josef.
Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

Men så kommer det da en kvinne og ..

Joh 4:7
Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke!

Det var da voldsomt! Jesus kommanderer for leser vi teksten etterpå så ser vi at displene er ute å kjøåer mat.. Men som sagt dette med språket, det er rikt og Jesus komanderer ikke slik teksten gir uttrykk for. To vers etter ser vi at kvinnen oppfatter det som å be.

Joh 4:9
Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.

Hun er sjokkert over spørsmålet eller tjenesten. Dette er svært uvanlig og Jesus viser med dette at jødenes holdning til omverdenen ikke er basert på nestekjærlighet. Samtidig skal en vite at jødenes tro som ble gitt av Jesus eller Gud da ga klare retningslinjer om at de ikke skulle slippe hedenske (hedenskap) inn i byen men Han sa jo aldri noe om at de ikke skulle spre "sannheten" som var gitt dem og til det trengs jo kommunikasjon.

Joh 4:10
Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!

Joh 4:11
Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra?

Jesus presenterer seg selv ved å gjøre motparten nysgjerrig slik at man åpner øynene og blir på vakt. Det Jesus snakker om er tro og vann er Ånd, Han snakker om en levende tro/ Ånd. Videre ser vi at de har fått brønnen av Jakob og at hedningene føler takknemlighet for det for de fikk drikke med ham. Derfor er Jakob stor og ett aktet men avdødd menneske blant hedningene.

Joh 4:12
Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans?

Så  hvilket vann presenterer Jesus?

Joh 4:13-14
Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

Jesus tar med kvinnen til troens kilde, fra nestekjærligheten Jakob viste dem til kilden nestekjærligheten kommer fra. Ikke nestekjærlighet som mennesket, kjenner men guddommelig nestekjærlighet som kun kan kjennes via Hans vei. 

Joh 4:15
Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann!

Fortsettelse følger.... :)

Avocado!

Avocado kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika og dyrkes nå i de fleste tropiske og subtropiske strøk. Avocado vokser på trær og er egentlig en frukt, men siden den verken er søt eller inneholder fruktsyre blir den ofte oppfattet som en grønnsak. Den er pæreformet i fasong med grønt eller sort skall og finnes i forskjellige varianter. Avocado kan variere i størrelse fra 150 g til 2 kg. Skallet er glatt eller knudret og fruktkjøttet har en lys grønn eller gulhvit farge. I midten sitter en stor kjerne som fjernes ved å kløyve frukten langsetter. Smaken er mild, nøttaktig og behagelig. Avocado høstes umoden for å tåle transport og modnes underveis. Skal ikke kokes men kan stekes i noen sekunder. Mest spist i rå tilstand. Den mest avocadoen i Norge er Hass.

En spisemoden avocado vil gi etter for et lett håndtrykk, og når frukten skjæres i to vil kjernen lett løsne fra fruktkjøttet. En moden avocado vil også ha en kremaktig konsistens som er smørbar. Umoden avocado kan modnes noen dager i romtemperatur eller enda raskere i en plastpose sammen med epler (etylengass), bananer eller pærer.

Avocado må før bruk deles i to og steinen fjernes. Frukten kan både serveres i skallet eller fjerne dette helt. Avocado har en nøtteaktig mild og nøytral smak. Den kan således brukes til mange ulike retter. Mye brukt som forrett fylt med reker, finhakket løk og dressing. Kan også brukes i salater kuttet i biter eller som guacamoledip. Avocado brukes mest rå. Blir den kokt kan får den en besk smak. Steking i noen sekunder går greit. Avocado kan brukes som barnemat eller på smørbrød. Noen dråper sitron på fruktkjøttet vil hindre misfarging av dette.

Avocado har i motsetning til andre frukt og grønnsaker et relativt lavt vanninnhold og fettinnhold som varierer fra 16 - 30 %. Fettet består i stor grad av flerumettede fettsyrer som er gunstig for oss. Avocado er også rik på proteiner og inneholde dessuten E-, B- og C- vitaminer.

Prisen på avocado varierer med produksjonsmengden på verdensmarkedet. Generelt ligger prisene lavest under importsesongen fra Israel og Spania.

Kjernen fra en avocado kan plantes i en potte med jord. Etter et par måneders tid vil den spire og utvikle seg til en stor stueplante.

Varianter:

Ettinger Denne avocado er en noe større type dyrket frem i Israel. Den er blank i skallet, avlang og lysegrønn. Denne blir fortsatt grønn i skallet ved modenhet.

Fuerte Denne avocado er pæreformet, grønn med et tynt skall.Fuerte har noe mindre holdbarhet enn andre varianter. Denne blir fortsatt grønn ved modenhet.

Hass En avocado med karkteristisk rynket eller knudret skall. Umoden er den grønn, men går over til mer sort farge i når den er moden. Derfor lett å se når denne er moden. Hass har god holdbarhet og smak. Dette gjør den til den mest etterspurte på eksportmarkedene.

Nabal En avocado med rundere form. Skallet er grønt knudrete som blir mørk grønn i fargen ved modenhet.

Reed Ligner mye på Nabal i form, skalltype og farge

Pinkerton En avocado med lang smal form. Kjent for god smak og en variant som vil komme mer av etter hvert.

Kilde: frukt.no

Næringstabell

Navn 6 % g kcal g g g g g g mg g g g µg µg mg mg mg mg mg mg Avocado 71 73 185 1,9 19,5 4,1 0 12,1 2,2 0 0,5 5,2 0 2 0 3,2 0,1 0,1 6 11 0,4 1 Kildehenvisning: "Den store matvaretabellen. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet , Statens næringsmiddeltilsyn og Institutt for ernæring, Universitetet i Oslo. Gyldendal Norsk Forlag ASA2001. ISBN 82-05-28500-4"

Grønn Knaskemat!

Grønne spirede linser.

Vet dere at spirede linser smaker som sukkererter og at en god neve setter smaksløkene i virilitet! :) Personlig erfaring men allikvell jeg måtte si det.    

Ved spiring øker man vitamininnholdet med godt over 400%! Ja, tenk det, man mange dobler næringsverdien og det koster ingenting. Linser er supersundt og inneholder bra med proteiner og på denne måten kan man redusere mange helseplager for den inneholder også fiber som gjør treg avføring slikemyk. Passer godt rå til salater eller spises alene som den er. Barna elsker også disse også ser de at de vokser, en opplevelse bare det alene. Bruker også linser til suppe og som vi kanskje vet er det en dramatisk historie/ episode om en linsesuppe i bibelen også.. :)

Dette er det jeg gjør når jeg lar linser spire:

1. Legger linsene i en bolle, ca 1 kopp med linser.
2. Tømmer friskt kaldt vann oppe i bollen, minst til det dobbelte.
3. Skifter vannet etter ca8- 12 timer (Skift gjerne oftere).
4. Etter 24 timer heller jeg av vannet og skyller godt.
5. 48 timer så ser man spirene komme og skyll spirene en to tre ganger i døgnet så de ikke tørker.
6. Spises greit som de er etter ca. 60 timer etter første behandling.

Velbekomme!

PS. Hvis du ønsker å bruke spriede linser i suppen så ha de oppi suppen og gi de svært kort koketid for koking forringer vitamineffekten.

My kids

• Mats Aleksander

• Chris Nicolas

• Ola Andreas

• Stine Viktoria

God mat for kroppen!

I ett halvt år levde jeg som veganer, en veganer er ikke vegetarianer. Nr man er vegan spiser man ikke noe som har ei mor. Altså det betyr at man ikke spiser egg og melkeprodukter i tillegg til å holde seg unna fisk og kjøtt. Noe annet som er verd å nevne i den forbifarten er at jeg ikke spiste noe sukkerholdig, ei heller kaffe, te , brus, saft, etc.. Jeg levde rett og slett råsundt! Blodprøvene som jeg tok underveis pekte oppover på alle positive verdier og nedover der de skulle være negative. Og vet dere jeg savner faktisk det kostholdet for det ga en unik følelse av letthet og all nakke/ ledd smerte forsvant, jeg fikk bedre munnhygiene, rett og slett spesielt var det. Noe annet som forundret meg var etter 2 1/2- 3 uker fikk jeg sterkt utslett/ utflod under, rundt og ved halebeinet, forklaringen en kostholdslege ga meg var at kroppen ble renset for avfallstoffer/ giftstoffer! Mange syke mennesker har valgt slikt kosthold og blitt friske av det, spesielt ved ledd problemer, muskelsmerter, aggresjon, mage/ tarmproblemer, kolestrol, hudproblemer, hjerte, mm.

Denne helserettede tråden kommer jeg til å legge inn forskjellige historier om mennesker som har opplevd ett nytt liv ved kostholdsendring, noen ekstra gode oppskrifter (ikke absolutt råsunne men gode), eller vil jeg omtale frukt jevnt og trutt. En ting som er meget spesielt og som det forskes på i dag er bla. linfrø og valnøttkjerners effekt på kreftceller. det de har funnet ut er at da linfrø inneholder ett cyanid. Dette cyanidet er svært giftig for kroppen men i molekylsammensetningen i linfrø og valnøtter løser ikke cyaniden seg så den skader ikke cellene våre. Men når molekylet kommer i forbindelse med en syk celle løser den seg opp og cyaniden dreper den syke cellen! Så det som anbefales er å spise linfrø jevnelig men den må ikke være foredlet på noen som helst måte, ikke stekt i brød engang. Linfrøet skal knuses like før det spises, enten med tygging eller annen måte. Bland det foreksempel i salaten. Problemet oppstår hvis linfrøet utsettes for oksygen, da mister cyaniden effekten, det samme gjelder valnøttene. Bare ferske varer er godt nok!

    

Mitt trosliv og verdier.

Ja, skal man tro så må man jo tro også, ikke sant? Jeg tror skriften og prøver derfor å leve i forhold til hva den sier uten å la meg påvirke av eventuelle kulturer, tradisjoner, fordommer og forutinntatt tro.    

Høsten 2002 bestemte jeg meg for å vende meg fra det gamle for så å leve ut verdiene Jesus har gitt oss. Dette ga meg ett nytt liv og jeg sluttet omgående med all helseskadelig livsførsel. Jesus ga meg for første gang fred og ro i mitt sinn, jeg hadde oppmerksom etter denne roen siden 4- 5 årsalderen tenker jeg.

Jeg viste selvfølgelig ikke hva det var da men savnet av "noe" var der såpass sterkt at jeg ikke følte meg tilpass noen steder. Unntatt hjemme hos mor da. :)

Det at Jesu liv gir oss muligheten til ett liv uten jag og press fra omverdenen med fokus på min neste istedefor selvet, altså meg selv, gjorde valget lett. Jeg viste jo dette tidligere også men problemet var at jeg ikke fant noe menneske som virkelig trodde skriften, jeg trodde jeg var alene her i verden som trodde Jesus og da mener jeg trodde og samtidig ville stå for det som leses kunne. Men så kom det da mennesker på min dør og de trodde faktisk. jeg ble SyvendeDags Adventist, så å si omgående. Adventist er en som venter på Jesus, vi venter ikke bare på Jesus ukene før jul men vi venter hele året. SyvendDags menes med at Jesus skapte jorden på 7 dager og at Sabbaten er fullendelsen av Skaperverket. Så slik sett er SDA fortellingen mellom Skapelsen og Jesu andre komme. Vi tror altså denne verdens avslutning kommer nå og at SDA er Guds siste Menighet, kalt Laodikea menigheten i Johannes Åpenbaring. Den verdslige Laodikea menigheten var faktsik den menigheten som fikk fjernet Sabbaten fra den kristne troen og nå ser det ut til at SDA den åndelige Laodikea Menigheten er den som bringer Sabbaten og Guds hvile tilbake til mennesket. 

Laodikea Menigheten i Johannes Åpenbaring/ kirkehistorie.

SDA driver også humanitært arbeid igjennom ADRA, vi har også noen av verdens beste sykehus og driver de fleste anerkjente sykehus i Afrika, vurdert av forsikringselskaper verden over.

ADRA er verd å gi oppmerksomhet, de fleste som jobber der, jobber frivillig.

Kanal7 er norges SDA fjersynskanal og kan nås kun via satelitt.

Norsk Bokforlag er vår bokhandel på nettet, skaffer litteratur i alle språk og som da selvsagt har med tro å gjøre.

NBI er ett fantastisk flott bibelinstitutt som gir gratis kurs angående forskjellige temaer eller svarer på spørsmål angående tro og virkelighet i forhold til da tro.

AdventNytt er SDAs månedsblad.

Tidens Tale! er frittstående men med støtte fra SDA om hva som skjer, anbefales på det sterkeste. Objektivt!

LifeStyle TV, ett skandinavisk satelitt sendt SDA fjersyn. Vil trolig bli en suksess, seriøse og ett alternativ som skaper fred og ikke vold via TV skjermen. 

3ABN  er ett amerikansk SDA TV selskap, kan også sees via internett.

Hope TV er det samme men selvfølgelig med egne programmer.:)

NHA er avholdsforbund som ikke bare "maser" om alkohol men også røyk, snus, narkotika, kaffe, ja du leste riktig og te. Ett forbund som tar for seg mennesket som ett helhetelig vesen og ikke ensidig.

Sunnhetsbladet er det andre abonnementet jeg anbefaler på det sterkeste. Det tar også helhetelige mennesket på alvor og er ikke ett blad som satser på trender og populærvitenskap, rett og slett jordnær.

Til slutt vil jeg trekke frem SDAs historie kort:

Adventistenes historie starter med William Miller (1782 - 1849). William Miller bodde i New England på nordøstkysten. I utgangspunktet var han en ganske alminnelig gårdbruker. Han hadde gjort seg opp en mening om religion og regnet seg som deist, en religionsfilosofisk retning som avviser en spesiell åpenbaring, men fastholder gudsbegrepet og holder på den såkalte naturlige religion, som hviler på Guds åpenbaring i naturen og i historieforløpet som helhet. Hans mor var en oppriktig og omsorgsfull baptist, og som tiden gikk ble William av ren høflighet med til gudstjeneste og bibellesning. Bibelens ord grep tak i ham og han ble et trofast medlem i den lokale baptistkirken og gransket ivrig i Bibelen. Han ble overbevist om at hvis Bibelen virkelig var Guds ord, så vil den stemme overens med seg selv. Han bestemte seg for å bringe alle tilsynelatende uoverensstemmelser i samsvar med hverandre. Fra 1816 til 1823 studerte han ivrig i Bibelen. Verktøyet for sitt systematiske og omfattende studium av Bibelen var en bibelordbok. Fra sitt studium av profeten Daniel 8:14 og 9:24-27 ble han overbevist om at Jesu gjenkomst ville finne sted omkring 1843. Da han leste at helligdommen skulle «få sin rett», eller bli «renset» mente han at det bare kunne bety én ting: Verdens ende og Jesu gjenkomst. Han delte sin oppdagelse med venner og etter hvert ble han invitert til å forkynne i baptist-, metodist og presbyterianske menigheter. Det skapte en stor vekkelse blant folk, og tilhengerne ble kalt «adventister» - fra latin «adventus Christi», som betyr Kristi komme. Budskapet vakte både begeistring og stor motstand. Mange ble utstøtt av sine menigheter. De som tok budskapet på alvor, gjorde alle forberedelser for å møte sin Frelser og Herre. Det var en vanlig oppfating at dommens dag skulle begynne med Jesu annet komme. Etter grundigere studier konkluderte han med at 1844 var det riktige årstallet. Sommeren 1844 fastsatte han datoen til 22. oktober. Men Jesus kom ikke igjen den 22. oktober 1844. Den store adventvekkelsen ble avløst av «Den store skuffelsen». Tiden som fulgte ble vanskelig for den skuffede gruppen og mange forlot troen. Men det var imidlertid mange troende adventister som ikke gav opp. De innrømmet åpent at det var blitt gjort en feil. Nye studier førte til nye konklusjoner. De kom til at Jesus ikke skulle komme igjen i 1844, men at han det året avsluttet den daglige tjenesten i Det hellige og begynte på den avsluttende tjeneste i Det aller helligste, den store motbilledlige «forsoningsdagen». Det var dommens dag som begynte i 1844. Når denne «avsluttende dom» blir avsluttet vil Jesus komme igjen. Ingen vet dato eller årstall, men troen har siden vært at han skal komme snart igjen. De fleste av disse var nå utstøtt fra sine opprinnelige menigheter. På et fritt grunnlag studerte de videre i Bibelen under bønn. De kom til klarhet i at Guds ti bud, slik de er gjengitt i 2 Mosebok 20, fortsatt gjaldt. En følge av dette var at sabbaten, ukens sjuende dag, ble akseptert som Bibelens hellige hviledag. De forkastet søndag som den ukentlige helligdag, da den romerske keiser og den romerske kirke hadde fortrengt bibelens sabbat. Videre konkluderte de at et menneske som dør ikke har bevissthet eller udødelighet, men hviler i graven til livets eller dommens oppstandelse finner sted. Forståelsen av troens dåp (voksen dåp) hadde de allerede arvet fra baptistene og troen på kristen vekst og helliggjørelse gjennom livet med Kristus hadde de lært fra metodistene. Troen på at alle medlemmene tilhører «det kongelige presteskap» og har et felles ansvar for utbredelsen av evangeliet og at den eneste prest og mellommann er Kristus, hentet de med seg fra presbyterianerne. Syvendedags Adventistsamfunnet ble organisert i 1863 i Battle Creek, Michigan, USA. John Byington ble den første valgte leder for Generalkonferensen. Battle Creek ble, i tillegg til hovedadministrasjonens sete, et senter for helsearbeid, forlagsvirksomhet og utdannelse. Et lite trossamfunn med ca. 3.500 medlemmer startet en bevegelse i tro om at budskapet om Jesu snare gjenkomst skulle nå til hver stamme og hvert tungemål, og ville nå ut til hele verden. Til Norge Grunnleggeren av Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge, var John Gottlieb Matteson (1835 - 1896). I 1854 emigrerte han fra Danmark til USA. Her kom han i kontakt med trosbevegelsen som ble organisert i 1863 i Battle Creek, Michigan. Matteson ble grepet av «adventbudskapet» og han arbeidet som omreisende predikant blant skandinaviske innvandrere i Midtvesten. Fra 1872 gav han ut et skandinavisk språklig tidsskrift kalt Advent Tidende. En del av denne litteraturen fant veien til Skandinavia hvor den skapte interesse for adventbudskapet. I 1877 reiste han med familien til Danmark som misjonær. Året etter kom han til Norge og Christiania. Her fant han allerede noen som holdt sabbaten (lørdag) som hviledag. I oktober startet han sin første møteserie. Møtestedet var Osterhaugsgaten 12 i Christiania. Folk flokket seg i trappeoppgangen og helt ned på gaten og mange måtte vende hjem uten å få høre hans forkynnelse. Han leide et større møtelokale og det var så mange som 1200 tilhørere ved noen av møtene. Forkynnelsen passerte ikke upåaktet hen blant de geistlige i byen. Motstanden fra disse til tross; folk fortsatte å strømme til møtene. Den 11. januar 1879 ble den første norske syvendedags adventistmenigheten registrert hos stiftsamtmannen. De var 34 medlemmer. De fleste var kvinner fra arbeiderklassen. Historien forteller også at en stor kontingent kom fra en baptistmenighet som etter Mattesons forkynnelse ble nedlagt. Matteson trodde sterkt på det trykte ord. I januar 1879 startet han tidsskriftet Tidernes Tegn, utgav en sangbok, Bibelske salmer og lovsange, hvor han selv hadde forfattet tekster og komponert melodier. I 1881 kom det første nummer av Sunnhetsbladet. Et stort og viktig arbeid var startet for menigheten. Bøker og blader var det lite av i landet og litteraturen var etterspurt og for mange menighetsmedlemmer ble salg av bøker og blader en levevei. Pionerånden var sterk. Menigheten bredte seg utover og vokste i antall. Etter århundreskiftet fulgte en periode med vekst og organisasjonsutvikling. Mellom 1901 og 1921 vokste medlemstallet fra 652 til 1826. Tallet på predikanter vokste også. Lønnen deres ble betalt av tiende fra medlemmene. Predikantenes misjon var å vinne nye medlemmer gjennom offentlige møteserier. Møteserien ble avsluttet med dåp og opptak av nye medlemmer. I 1912 ble Norge delt i to distrikter og i 1917 i tre distrikter. Det varte bare en kort tid, så ble distriktene slått sammen til ett. I 1929 ble det igjen to distrikter, men under den andre verdenskrig ble det av praktiske grunner delt i 4 distrikter. Ordningen varte fram til 1950 hvor det endte opp med 3 distrikter, Nord-Norge (nord for polarsirkelen) med hovedkontor i Tromsø, Vest-Norge med hovedkontor i Bergen, og Øst-Norge (sør for polarsirkelen, Trøndelagsfylkene og Østlandet) med hovedkontor i Oslo. Dette er også status for dagens situasjon. Det kan for øvrig nevnes at disse tre distriktene er knyttet til Syvendedags Adventistsamfunnet Den norske union som fram til desember 1999 hadde sitt kontor i Oslo, men som nå holder til på Vik i Hole kommune. Helsearbeid Helt siden adventistsamfunnet ble grunnlagt i 1963 har «helsebudskapet» stått sentralt både i livsstil og forkynnelse. Råd om helse og livsstil ble for en stor del formidlet til menigheten av Ellen G. White. Hun la vekt på et balansert levesett og anbefalte et vegetarisk kosthold. Adventistenes levesett og høye gjennomsnittlige levealder har vært publisert i over 350 vitenskapelige undersøkelser og fagartikler. Det er ikke vanlig at adventister i Norge lever helt vegetarisk. Men det forventes at medlemmene avstår fra svinekjøtt, blodmat, kaffe, te, tobakk, alkohol og narkotiske stoffer. Som et trossamfunn har vi ikke endret standpunkt i disse spørsmål. Adventistsamfunnet har over mange år gjort seg bemerket innenfor helsetilbudet i Norge. Den første fysioterapiklikken ble åpnet i Halden så tidlig som i 1896. To år sendere åpnet en klinikk i Christiania. Denne ble kjent som «Kurbadet». I mange år var denne institusjonen samfunnets flaggskip innenfor helsesektoren. På grunn av umoderne lokaler og utvidede behov for overnattingsgjestene måtte Kurbadet avslutte sin drift på slutten av 1980-årene. I dag finnes det privat legepraksis og fysioterapi i bygningen i tillegg til utleielokaler for kurs, konferanser og sosiale samlinger. I 1946 åpnet Skogli badesanatorium på Lillehammer. Dette er i dag landets største institusjon av sitt slag. I 1951 åpnet Nord-Norges Kurbad i Tromsø sine dører. Denne institusjonen vokste seg ut av sine lokaler i Tromsø sentrum og flyttet etter hvert til toppen av Tromsøya. Denne institusjonen ble solgt på slutten av 1990-tallet og eies og drives av private som tilhører menigheten. Grunnen til at adventistsamfunnet i mange år ble ledende innenfor denne delen av helsearbeidet i Skandinavia var at det i Battle Creek, Michigan, USA ble bygd enormt store helsesanatorier. Ut fra erfaringer og kunnskaper fra Battle Creek, ble det i 1897 startet et lite sanatorium i Skotsborg, nord for København. Til å begynne med ble prosjektet møtt med stor motstand. Men en pasient som hadde vært der, en dame av høy rang, anbefalte stedet for kongefamilien. Dagen etter stanset den kongelige vognen foran det lille sanatoriet, og kongen av Danmark besøkte institusjonen sammen med dronningen av England. Etter dette vokste Skodsborg Badesanatorium hurtig. En fysioterapiskole ble opprettet og mange norske adventistungdommer fikk sin utdannelse her, reiste til Norge og startet egne klinikker eller var med på å grunnlegge eller bemanne institusjonene som var eid av adventistsamfunnet eller private adventister. Fysioterapiskolen ved Skodsborg skaffet Norge mange fysioterapeuter lenge før de norske skolene kom i gang. Utdanning Adventistene har helt fra starten av lagt vekt på utdannelse og drifting av skoler. Omkring 1890 begynte adventistene i Norge og Danmark en felles skole i København som ledet fram til preliminæreksamen og eksamen artium. I 1894 ble det bygget en felles høyskole for hele Skandinavia i Fredrikshavn. Fra 1921 drev adventistsamfunnet i Norge sin egen «misjonsskole», føst på Solberg på Hadeland og fra 1922 på Onsrud ved Jessheim. I 20 år var denne skolen i drift. I tillegg til middelskoleeksamen ble det utdannet «misjonsarbeidere» - predikanter og bibelarbeidere (oftest kvinner). Skolen fikk en sentral og viktig plass i trossamfunnets utvikling og liv. Det ble også en viktig møteplass for ungdommer fra hele landet. I 1952 ble Onsrud solgt og etter avsluttet grunnskole reiste norske elever til Vejlefjord høyere skole i Danmark for videre utdannelse. Men høsten 1958 sto en ny skole, Tyrifjord Høyere Skole (THS) klar til å ta i mot de norske elevene. Skolen er fortsatt i drift under navnet Tyrifjord videregående skole (TVS). I 2005 driver adventistsamfunnet 11 grunnskoler (Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger/Sandnes, Lillehammer, Oslo, Moss, Tyrifjord, Sandefjord, Mjøndalen, Bø i Telemark) og representerer med dette og Tyrifjord videregående skole et av de største privatskolesystemer i Norge.

 

Dette over er klipt ut ifra SDA Norges sider på internett. adventist.no

SDAs trospunkter.

Adventistenes tro og lære

Av Adventistsamfunet Syvendedags adventistene har Bibelen som sin eneste trosbekjennelse, og mener at skriften inneholder en del fundamentale læresetninger. Disse læresetningene, slik de er gjengitt i det følgende, uttrykker Syvendedags Adventistsamfunnets forståelse av Bibelen. Endringer av de følgende punktene kan bare skje ved en generalforsamling i samfunnets verdensorganisasjon (the General Conference of Seventh-day Adventists), når Den hellige ånd leder menigheten til en fullere forståelse av bibelsk sannhet, eller man finner at Guds ords lære rent språklig kan uttrykkes på en bedre måte.   1. Den hellige skrift Den hellige skrift, Det gamle- og Det nye testamente, er Guds skrevne ord, gitt ved guddommelig inspirasjon gjennom hellige Guds menn, som talte og skrev ledet av Den hellige ånd. I sitt ord har Gud gitt menneskene den nødvendige kunnskapen for at de kan bli frelst. Den hellige skrift er den ufeilbarlige åpenbaringen av hans vilje. Den er karakterens rettesnor, normen som menneskets handlinger kan prøves mot, den autoritative åpenbaring av læresetninger og den pålitelige framstilling av Guds gjerninger i historien. (2 Peter 1:20-21; 2 Timoteus 3:16-17; Salmene 119:105; Ordspråkene 30:5-6; Jesaja 8:20; Johannes 17:17; 1 Tessaloniker 2:13; Hebreerne 4:12). 2. Treenigheten Det er én Gud: Fader, Sønn og Hellige ånd, en enhet av tre personer i evig sameksistens. Gud er udødelig, allmektig og allvitende. Han står over alt og er allestedsnærværende. Gud er uendelig og står utenfor rekkevidden av menneskelig fatteevne. Likevel er han kjent, for han har åpenbart seg selv. Han er for evig verdig at hele skapningen tilber, opphøyer og tjener ham. (5 Mosebok 6:4; Matteus 28:19; 2 Korinterbrev 13:13; Efeserne 4:4-6; 1 Peter 1:2; 1 Timoteus 1:17; Åpenbaringen 14:7). 3. Faderen Gud, den evige Fader, er Skaperen, Kilden, Opprettholderen, og Herskeren over alt det skapte. Han er rettferdig og hellig, barmhjertig og nådig, sen til vrede og alltid rik på kjærlighet og trofasthet. De egenskaper og den makt som kommer til syne hos Sønnen og Den hellige ånd, er også en åpenbaring av Faderen. (1 Mosebok 1:1; Åpenbaringen 4:11; 1 Korinterbrev 15:28; Johannes 3:16; 1 Johannes 4:8; 1 Timoteus 1:17; 2 Mosebok 34:6-7; Johannes 14:9). 4. Sønnen Gud, den evige Sønn, ble menneske i Jesus Kristus. Ved ham ble alle ting skapt. Han åpenbarte Guds karakter og gjennomførte menneskets frelse. Ved ham skal verden dømmes. Som sann Gud fra evighet til evighet ble han også sant menneske, Jesus Kristus. Han ble unnfanget ved Den hellige ånd og født av jomfru Maria. Han levde og ble fristet som et menneske, men var et fullkomment eksempel på Guds rettferdighet og kjærlighet. Ved sine mirakler åpenbarte han Guds kraft og var i seg selv en bevitnelse på at han var den Messias Gud hadde lovt. Frivillig led og døde han på korset for våre synder og i vårt sted. Han ble oppreist fra de døde og fór opp til himmelen for å gjøre tjeneste i den himmelske helligdom på våre vegne. Han skal komme tilbake i herlighet for den siste utfrielsen av sitt folk og gjenopprettelsen av alle ting. (Johannes 1:1-3, 14; Kolosserne 1:15-19; Johannes 10:30; 14:9; Romerne 6:23; 2 Korinterbrev 5:17-19; Johannes 5:22; Lukas 1:35; Filipperne 2:5-11; Hebreerne 2:9-18; 1 Korinterbrev 15:3-4; Hebreerne 8:1-2; Johannes 14:1-3). 5. Den Hellige Ånd Gud, den evige Ånd, var aktiv sammen med Faderen og Sønnen i skapelsen, inkarnasjonen og gjenløsningen. Han inspirerte de mennesker som skrev Den hellige skrift. Han fylte Kristi liv med kraft. Han kaller og overbeviser mennesker. De som reagerer positivt, fornyer og forvandler han til Guds bilde. Han er sendt av Faderen og Sønnen for alltid å være hos Guds barn. Han gir menigheten de åndelige gaver, utruster den med kraft til å vitne for Kristus, og leder den til hele sannheten slik den finnes i skriften. (1 Mosebok 1:1-2; Lukas 1:35; 4:18; Apostlenes gjerninger 10:38; 2 Peter 1:21; 2 Korinterbrev 3:18; Efeserne 4:11-12; Apostlenes gjerninger 1:8; Johannes 14:16-18, 26; 15:26-27; 16:7-13). 6. Skapelsen Gud har skapt alt, og i skriften har han gitt den autentiske beretningen om sin virksomhet som skaper. På seks dager skapte Herren «himmelen og jorden» og alt liv på jorden. Han hvilte på den sjuende dagen i den første uken. Slik innstiftet han sabbaten som et vedvarende minne om sitt fullendte skaperverk. Den første mann og kvinne ble skapt i Guds bilde som kronen på skaperverket. De mottok herredømmet over verden og fikk ansvaret for å ta vare på den. Da verden var ferdig var skaperverket «overmåte godt» og forkynte Guds herlighet. (1 Mosebok 1:2; 2 Mosebok 20:8-11; Salmene 19:2-7; 33:6, 9; 104; Hebreerne 11:3). 7. Menneskets natur Mann og kvinne ble skapt i Guds bilde med personlig særpreg og med evner og frihet til å tenke og handle. Selv om de ble skapt som frie vesener, er de en udelelig enhet av legeme, sjel og ånd som er avhengige av Gud for liv og ånde og alt annet. Da våre første foreldre var ulydige mot Gud, fornektet de sin avhengighet av ham og falt fra sin høye stilling hos Gud. Guds bilde i dem ble skjemmet og de ble underlagt døden. Deres etterkommere er underlagt denne falne natur og følgene av dette. De blir født med svakheter og med tilbøyelighet til det onde. Men i Kristus forsonte Gud verden med seg selv, og ved sin Ånd gjenoppretter han skaperens bilde i angrende dødelige mennesker. Skapt til Guds ære, kalles de til å elske ham og hverandre, og til å ha omsorg for verden omkring seg. (1 Mosebok 1:26-28; 2:7; Salmene 8:5-9; Apostlenes gjerninger 17:24-28; 1 Mosebok 3; Salmene 51:7; Romerne 5:12-17; 2 Korinterbrev 5:19-20; Salmene 51:12; 1 Johannes 4:7-8, 11, 20; 1 Mosebok 2:15). 8. Den store konflikt Hele menneskeheten er nå involvert i en stor konflikt mellom Kristus og Satan vedrørende Guds karakter, hans lov og hans herredømme over universet. Denne konflikten begynte i himmelen da et skapt vesen som var utrustet med frihet til å velge, i selvopphøyelse ble til Satan, Guds motstander, og fikk en del av englene til å gjøre opprør. Han førte opprørets ånd inn i denne verden da han fikk Adam og Eva til å synde. At mennesket syndet den gang, førte til at Guds bilde i menneskeheten ble forvrengt, at den verden Gud hadde skapt, kom i ulage og senere gikk til grunne i en verdensomfattende vannflom. Alt det skapte er vitne til at denne verden er blitt en skueplass for den universelle konflikten som til slutt vil vise at kjærlighetens Gud er rettferdig. For å hjelpe sitt folk i denne kampen sender Kristus Den hellige ånd og lojale engler for å gi veiledning, beskyttelse og støtte på frelsens vei. (Åpenbaringen 12:4-9; Jesaja 14:12-14; Esekiel 28:12-18; 1 Mosebok 3; Romerne 1:19-32; 5:12-21; 8:19-22; 1 Mosebok 6-8; 2 Peter 3:6; 1 Korinterbrev 4:9; Hebreerne 1:14). 9. Kristi liv, død og oppstandelse I Kristi liv med fullkommen lydighet mot Guds vilje - i hans lidelse, død og oppstandelse - skaffet Gud til veie det eneste som kan sone for menneskets synd, slik at de som i tro tar imot denne soningen, kan få evig liv. Derved vil hele universet bedre forstå Skaperens uendelige og hellige kjærlighet. Denne fullkomne soningen bekrefter Guds lovs rettferdighet og hans nådefulle karakter, fordi den både fordømmer vår synd og gjør det mulig for oss å få tilgivelse. Kristi død i menneskets sted soner, forliker og forvandler. Kristi oppstandelse forkynner Guds seier over det ondes makt og garanterer den endelige seier over synd og død for dem som tar imot soningen. Oppstandelsen utroper Jesus Kristus som Herre. For ham skal hvert kne i himmel og på jord bøye seg. (Johannes 3:16; Jesaja 53; 1 Peter 2:21-22; 1 Korinterbrev 15:3-4, 20-22; 2 Korinterbrev 5:14-15, 19-21; Romerne 1:4; 3:25; 4:25; 8:3-4; 1 Johannes 2:2; 4:10; Kolosserne 2:15; Filipperne 2:6-11). 10. Frelsens erfaring I Guds uendelige kjærlighet og nåde gjorde han Kristus, som ikke visste av synd, til synd for oss, slik at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. Ledet av Den hellige ånd, innser vi vårt behov, innrømmer vår syndighet, angrer våre overtredelser og viser tro på Jesus som Herre og Kristus som stedfortreder og eksempel. Denne troen, som mottar frelsen, kommer ved ordets guddommelige kraft og er en gave av Guds nåde. Gjennom Kristus blir vi rettferdiggjort og tatt imot som Guds sønner og døtre og befridd fra syndens herredømme. Ved Ånden blir vi født på nytt og helliggjort. Ånden fornyer vårt sinn, skriver Guds kjærlighets lov i vårt hjerte, og vi får kraft til å leve et hellig liv. Ved å bli i ham får vi del i guddommelig natur og har forsikringen om frelse både nå og i dommen. (2 Korinterbrev 5:17-21; Johanes 3:16; Galaterne 1:4; 4:4-7; Titus 3:3-7; Johannes 16:8; Galaterne 3:13-14; 1 Peter 2:21-22; Romerne 10:17; Lukas 17:5; Markus 9:23-24; Efeserne 2:5-10; Romerne 3:21-26; Kolosserne 1:13-14; Romerne 8:14-17; Galaterne 3:26; Johannes 3:3-8; 1 Peter 1:23; Romerne 12:2; Hebreerne 8:7-12; Esekiel 36:25-27; 2 Peter 1:3-4; Romerne 8:1-4; 5:6-10). 11. Vekst i Kristus Ved sin død på korset seiret Jesus over ondskapens krefter. Han som i sitt jordiske liv hadde myndighet over de onde ånder, har brutt deres makt og sikret deres endelige dom. Jesu seier gir oss seier over de onde maktene som fremdeles prøver å utøve kontroll over oss, slik at vi kan vandre med ham i fred, glede og trygg forvissning om hans kjærlighet. Nå bor Den Hellige Ånd i oss og gir oss kraft. Når vi til enhver tid er overgitt til Jesus som vår frelser og herre, er vi satt fri fra byrden av tidligere gjerninger. Vi lever ikke lenger i det mørke, den frykten for onde makter og den uvitenheten og meningsløsheten som tidligere kjennetegnet våre liv. I denne nye friheten i Jesus er vi kalt til å vokse slik at vår karakter formes etter hans bilde, ha samfunn med ham gjennom daglig bønn, finne næring i hans ord, grunne over Ordet og den måten han har ledet oss på, synge til hans pris, samles i tilbedelse og ta del i menighetens oppdrag. Når vi gir oss selv i kjærlig tjeneste for andre og vitner om hans frelse, vil hans stadige nærvær hos oss ved sin Ånd forvandle hvert øyeblikk og hver oppgave til en åndelig erfaring. (Salmene 1:1-2; 23:4; 77:12-13; Kolosserne 1:13-14; 2:6, 14-15; Lukas 10:17-20; Efeserne 5:19-20; 6:12-18; 1 Tessaloniker 5:23; 2 Peter 2:9; 3:18; 2 Korinterbrev 3:17-18; Filipperne 3:7-14; 1 Tessaloniker 5:16-18; Matteus 20:25-28; Johannes 20:21; Galaterne 5:22-25; Romerne 8:38-39; 1 Johannes 4:4; Hebreerne 10:25). 12. Menigheten Menigheten er fellesskapet av de troende som bekjenner Jesus Kristus som Herre og Frelser. Som en videreføring av Guds folk i Det gamle testamentets tid, er vi kalt ut fra verden. Vi kommer sammen for å tilbe, for å oppleve fellesskap, for å bli undervist i ordet, for å feire Herrens nattverd, for å tjene menneskeheten, og for å forkynne evangeliet over hele verden. Menigheten har sin myndighet fra Kristus, ordet som ble menneske, og fra Bibelen, som er det skrevne ord. Menigheten er Guds familie, adoptert av ham som sine barn, og dens medlemmer lever på grunnlaget som ble lagt i den nye pakt. Menigheten er Kristi legeme, et troens fellesskap der Kristus selv er hodet. Menigheten er bruden som Kristus døde for, så han kunne hellige og rense den. Når han kommer tilbake som seierherre, vil han personlig ta imot en herliggjort menighet, de trofaste fra alle slektsledd, de som er frikjøpt med hans blod og som ikke har flekk eller rynke, men er hellig og uten feil. (1 Mosebok 12:3; Apostlenes gjerninger 7:38; Efeserne 4:11-15; 3:8-11; Matteus 28:19-20; 16:13-20; 18:18; Efeserne 2:19-22; 1:22-23; 5:23-27; Kolosserne 1:17-18). 13. Menigheten i endetiden og dens oppgave Den universelle menighet består av alle som oppriktig tror på Kristus, men i de siste dager vil det på grunn av et utbredt frafall bli kalt ut en «rest» som skal holde seg til Guds bud og troen på Jesus. Denne «resten» forkynner at dommens time er kommet, at frelsen finnes i Kristus, og at hans gjenkomst er nær. Forkynnelsen er symbolisert ved de tre englene i Åpenbaringsbokens 14. kapittel. Den foregår samtidig med domshandlingen i himmelen og fører til et arbeid for anger, omvendelse og reformasjon på jorden. Hver enkelt troende er kalt til personlig å være med i denne verdensomspennende vitnetjenesten. (Åpenbaringen 12:17; 14:6-12; 18:1-4; 2 Korinterbrev 5:10; Judas 3, 14; 1 Peter 1:16-19; 2 Peter 3:10-14; Åpenbaringen 21:1-14). 14. Enhet i Kristi legeme Menigheten er ett legeme med mange lemmer som er kalt fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus, som med én Ånd har knyttet oss sammen i ett fellesskap med ham og med hverandre. Vi skal tjene og bli tjent uten å være partiske og uten å stille betingelser. Gjennom skriftens åpenbaring av Jesus Kristus, deler vi den samme troen og det samme håpet. Vi går ut med et felles vitnesbyrd til alle mennesker. Denne enheten har sitt opphav i den samstemmig treenige Gud, som har tatt imot oss som sine barn. (Romerne 12:4-5; 1 Korinterbrev 12:12-14; Matteus 28:19-20; Salmene 133:1; 2 Korinterbrev 5:16-17; Apostlenes gjerninger 17:26-27; Galaterne 3:27, 29; Kolosserne 3:10-15; Efeserne 4:14-16; 4:1-6; Johannes 17:20-23). 15. Dåpen I dåpen bekjenner vi vår tro på Jesu Kristi død og oppstandelse, og vitner om at vi er døde for synden og har til hensikt å leve et nytt liv. Vi erkjenner at Kristus er Herre og Frelser. Vi blir hans folk og opptatt som medlemmer i hans menighet. Dåpen er et symbol på at vi er forent med Kristus, at vår synd er tilgitt, og at vi har mottatt Den hellige ånd. Den foregår ved nedsenking i vann og er betinget av bekjennelse av tro på Jesus og anger over synd. Dåpen skjer etter at vi er blitt undervist i Den hellige skrift og har akseptert det den lærer. (Romerne 6:1-6: Kolosserne 2:12-13; Apostlenes gjerninger 16:30-33; 22:16; 2:38; Matteus 28:19-20). 16. Herrens nattverd I Herrens nattverd får vi del i symbolene på Jesu legeme og blod og uttrykker dermed troen på ham som vår Herre og Frelser. Vi opplever et fellesskap der Kristus møter og styrker sitt folk. Når vi tar del, forkynner vi med glede Herrens død til han kommer igjen. Forberedelsen til nattverden innbefatter selvransakelse, anger og bekjennelse. Mesteren innstiftet fotvaskingen som et uttrykk for fornyet renselse, for å symbolisere villighet til å tjene hverandre i Kristus-lik ydmykhet, og for å forene våre hjerter i kjærlighet. Nattverden er åpen for alle troende kristne. (1 Korinterbrev 10:16-17; 11:23-30; Matteus 26:17-30, Åpenbaringen 3:20; Johannes 6:48-63; 13:1-17). 17. Åndens gaver og tjenester I enhver tidsalder gir Gud åndelige gaver til medlemmene av sin menighet. Disse gavene skal de enkelte medlemmer bruke i kjærlighetens tjeneste til det beste for menigheten og menneskeheten. De deles ut av Den hellige ånd, som gir hvert enkelt medlem etter som han vil. Disse gavene gir de nødvendige egenskaper og tjenester som menigheten behøver for å oppfylle sine gudgitte funksjoner. Skriften forteller at disse gavene innbefatter tjenester som tro, helbredelse, profeti, forkynnelse, undervisning, administrasjon, forlik, barmhjertighet, og selvoppofrende tjeneste og nestekjærlighet til hjelp og oppmuntring for mennesker. Noen medlemmer er kalt av Gud og utrustet av Ånden til anerkjente funksjoner i menigheten som pastorer, evangelister, apostler og lærere som trenges spesielt for å utruste medlemmene til tjeneste, for å føre menigheten fram til åndelig modenhet, og for å fremme enhet i troen og kunnskapen om Gud. Når medlemmene som trofaste forvaltere for Guds mangfoldige nåde, bruker disse åndelige gaver, blir menigheten beskyttet mot den ødeleggende virkningen av falsk lære. Den vil oppleve en vekst som er fra Gud, og bli oppbygd i tro og kjærlighet. (Romerne 12:4-8; 1 Korinterbrev 12:9-11, 27-28; Efeserne 4:8, 11-16; Apostlenes gjerninger 6:1-7; 1 Timoteus 2:1-3; 1 Peter 4:10-11). 18. Den profetiske gave En av Den hellige ånds gaver er den profetiske gave. Denne gaven er et kjennetegn på den siste menigheten og viste seg i Ellen G. Whites virksomhet. Som Herrens budbærer, er det hun skrev en varig og autoritativ kilde med sannhet som trøster, veileder, underviser og irettesetter menigheten. Hennes skrifter gjør det klart at Bibelen er standarden som alle læresetninger og all erfaring må testes mot. (Joel 3:1-2; Apostlenes gjerninger 2:14-21; Hebreerne 1:1-3; Åpenbaringen 12:17; 19:10). 19. Guds lov De store prinsippene i Guds lov er uttrykt i de ti bud og kom til syne i Kristi liv. De uttrykker Guds kjærlighet og vilje og forteller hvordan menneskene skal leve og behandle hverandre. De gjelder for alle mennesker til alle tider. Budene danner grunnlaget for Guds pakt med sitt folk og er Guds målestokk i dommen. Gjennom Den hellige ånds påvirkning påpeker budene synd og får oss til å føle behovet for en frelser. Frelsen gis helt og holdent av nåde og ikke på grunn av gjerninger, men dens frukt viser seg i lydighet mot budene. Denne lydigheten utvikler kristen karakter og gir en følelse av velvære. Den er et tegn på vår kjærlighet til Herren og vår omsorg for våre medmennesker. Troens lydighet demonstrerer Kristi kraft til å omdanne liv og slik styrker den det kristne vitnesbyrd. (2 Mosebok 20:1-17; Salmene 40:8-9; Matteus 22:36-40; 5 Mosebok 28:1-14; Matteus 5:17-20; Hebreerne 8:8-10; Johannes 15:7-10; 1 Johannes 5:3; Romerne 8:3-4; Salmene 19:6-13; Efeserne 2:8-10). 20. Sabbaten Etter skapelsens seks dager hvilte Skaperen på den sjuende dagen og innstiftet sabbaten som en gave til alle mennesker og som et minne om skapelsen. Det fjerde budet i Guds uforanderlige lov krever at vi helligholder denne sjuende dags sabbaten som en dag til hvile, tilbedelse og tjeneste i harmoni med den undervisning og det eksempel Jesus gav, han som er Herre over sabbaten. Sabbaten er en dag hvor en kan glede seg over fellesskapet med Gud og hverandre. Den er et symbol på vår gjenløsning i Kristus, et tegn på vår helliggjørelse, et uttrykk for vår troskap og en forsmak på en evig framtid i Guds rike. Sabbaten er Guds varige tegn på hans evige pakt mellom ham og hans folk. Ved å overholde denne hellige tiden med glede fra kveld til kveld, fra solnedgang til solnedgang, feirer vi Guds gjerning i skapelsen og gjenløsningen. (1 Mosebok 2:1-3; 2 Mosebok 20:8-11; Lukas 4:16; Jesaja 56:5-6; 58:13-14; Matteus 12:1-12; 2 Mosebok 31:13-17; Esekiel 20:12, 20; 5 Mosebok 5:12-15; Hebreerne 4:1-11; 3 Mosebok 23:32; Markus 1:32). 21. Kristen forvaltning Vi er Guds forvaltere. Han har betrodd oss tid og muligheter, evner og eiendeler, og jordens grøde og ressurser. Vi er ansvarlige overfor ham for at alt dette blir brukt på en riktig måte. Vi erkjenner Guds eiendomsrett ved at vi trofast tjener ham og våre medmennesker og ved å gi tilbake tiende og gi gaver til evangeliets forkynnelse og hans menighets underhold og vekst. Å være forvalter er en forrett Gud har gitt, så vi kan bli styrket i kjærlighet og seire over selviskhet og begjær. Forvalteren gleder seg over de velsignelser andre får på grunn av hans troskap. (1 Mosebok 1:26-28; 2:15; 1 Krønikebok 29:14; Haggai 1:3-11; Malaki 3:8-12; 1 Korinterbrev 9:9-14; Matteus 23:23; 2 Korinterbrev 8:1-15; Romerne 15:26-27). 22. Kristen livsførsel Vi er kalt til å være et gudfryktig folk som tenker, føler og handler i harmoni med himmelens prinsipper. For at Ånden skal kunne gjenskape Herrens karakter i oss, må vi bare være med på det som fører til Kristuslik renhet, helse og glede i våre liv. Det betyr at all vår fornøyelse og underholdning må svare til den høyeste standard for kristen smak og skjønnhet. Selv om vi erkjenner kulturelle ulikheter, må vi kle oss enkelt, sømmelig og smakfullt, som det passer seg for dem som oppfatter at den sanne skjønnhet ikke består av ytre stas, men av den uforgjengelige skjønnheten av et mildt og rolig sinn. Det betyr også at vi må ta vare på kroppen vår på en forstandig måte, fordi kroppen er et tempel for Den hellige ånd. Sammen med tilstrekkelig bevegelse og hvile, må vi velge den sunnest mulige kost, og holde oss borte fra å spise det Bibelen klassifiserer som uren mat. Fordi alkoholholdige drikker, tobakk, narkotiske stoffer og en uansvarlig bruk av medikamenter skader kroppen, må vi også holde oss borte fra dette. I stedet bør vi være med på slikt som leder både våre tanker og vår kropp til lydighet mot Kristus, som ønsker at vi skal ha god helse, glede og alt godt. (Romerne 12:1-2; 1 Johannes 2:6; Efeserne 5:1-21; Filipperne 4:8; 2 Korinterbrev 10:5; 6:14-7:1; 1 Peter 3:1-4; 1 Korinterbrev 6:19-20; 10:31; 3 Mosebok 11:1-47; 3 Johannes 2). 23. Ekteskapet og familien Ekteskapet ble innstiftet av Gud i Eden og bekreftet av Jesus til å være en livslang forbindelse mellom en mann og en kvinne i et fellesskap preget av kjærlighet. For den kristne er ekteskapsløftet gitt både til Gud og ektefellen. Ekteskap bør kun inngås mellom parter som har den samme tro. Dette fellesskapet er bygd på gjensidig kjærlighet, ærbødighet, respekt og ansvarlighet. Det skal gjenspeile kjærligheten, helligheten, samholdet og det ubrytelige fellesskapet mellom Kristus og hans menighet. Jesus lærte at den som skiller seg fra sin ektefelle for annen årsak enn utukt, og gifter seg med en annen, driver hor. Selv om forholdene i enkelte familier ikke svarer til idealet, kan ektefeller som fullt ut knytter seg til hverandre i Kristus, oppnå et fellesskap preget av kjærlighet ved Åndens ledelse og menighetens støtte. Gud velsigner familien og det er hans hensikt at dens medlemmer skal hjelpe hverandre fram mot full modenhet. Foreldre skal oppdra sine barn til å elske og lyde Herren. Ved ord og eksempel skal de lære dem at Kristi disiplin er grunnlagt på en kjærlighet som alltid preges av medfølelse og omsorg, og at han ønsker at de skal bli lemmer på hans legeme, som er Guds familie. At samholdet i familien blir bedre, er ett av kjennetegnene på det evangelium som forkynnes i de siste dager. (1 Mosebok 2:18-25; Matteus 19:3-9; Johannes 2:1-11; 2 Korinterbrev 6:14; Efeserne 5:21-33; Matteus 5:31-32; Markus 10:11-12; Lukas 16:18; 1 Korinterbrev 7:10-11; 2 Mosebok 20:12; Efeserne 6:1-4; 5 Mosebok 6:5-9; Ordspråkene 22:6; Malaki 4:5-6). 24. Kristi tjeneste i den himmelske helligdom I himmelen er det en helligdom, det sanne tabernakel som Herren har reist, og ikke et menneske. Der gjør Kristus tjeneste for vår skyld og gjør godene av hans sonende offer som én gang for alle ble ofret på korset, tilgjengelig for de troende. Han ble innsatt som vår store øversteprest og begynte sin tjeneste som mellommann ved sin himmelfart. I 1844, ved slutten av den profetiske perioden på 2300 kvelder og morgener, begynte Jesus den andre og siste fasen av sin soningstjeneste. Den innebærer en undersøkende dom som utgjør en del av den endelige utrydding av all synd, slik det ble symbolsk framstilt ved rensingen av den gamle hebraiske helligdommen på den store soningsdagen. I den forbilledlige tjenesten ble helligdommen renset med blod fra offerdyrene, mens de himmelske ting blir renset ved det fullkomne offer, av Jesu blod. Den undersøkende dom vil åpenbare for himmelske vesener hvem blant de døde som sovnet inn i Kristus, og hvem som derfor i ham er verdige til å få del i den første oppstandelsen. Den vil også vise hvem blant de levende som er i Kristus, hvem som holder seg til Guds bud og troen på Jesus, og derfor i ham er klar til å bli tatt med til hans evige rike. Denne domshandlingen stadfester at Gud er i sin fulle rett når han frelser de som tror på Jesus. Den forteller at de som har forblitt lojale mot Gud, skal motta riket. Avslutningen av denne tjenesten til Kristus vil markere slutten av den menneskelige nådetid før Kristi annet komme. (Hebreerne 8:1-5; 4:14-16; 9:11-28; 10:19-22; 1:3; 2:16-17; Daniel 7:9-27; 8:13-14; 9:24-27; 4 Mosebok 14:34; Esekiel 4:6; 3 Mosebok 16; Åpenbaringen 14:6-7; 20:12; 14:12; 22:12). 25. Kristi annet komme Kristi annet komme er menighetens salige håp og evangeliets store høydepunkt. Frelserens gjenkomst blir virkelig, personlig, synbar og verdensomspennende. Når han kommer tilbake, blir de rettferdige døde vekket opp. Sammen med de rettferdige som lever, blir de herliggjort og ført til himmelen, mens de urettferdige vil dø. Det at nesten alle profetier som dekker historien fram til de siste tider, på det nærmeste er fullstendig oppfylt, sammen med de rådende forholdene i verden, indikerer at Kristi gjenkomst er nært forestående. Tidspunktet for denne begivenheten har ikke blitt åpenbart, og vi er derfor blitt oppfordret til alltid å være beredt. (Titus 2:13; Hebreerne 9:28; Johannes 14:1-3; Apostlenes gjerninger 1:9-11; Matteus 24:14; Åpenbaringen 1:7; Matteus 24:43-44; 1 Tessaloniker 4:13-18; 1 Korinterbrev 15:51-54; 2 Tessaloniker 1:7-10; 2:8; Åpenbaringen 14:14-20; 19:11-21; Matteus 24; Markus 13; Lukas 21; 2 Timoteus 3:1-5; 1 Tessaloniker 5:1-6). 26. Døden og oppstandelsen Syndens lønn er døden, men Gud som alene er udødelig, vil gi evig liv til de frikjøpte. Inntil den dagen er døden en ubevisst tilstand for alle mennesker. Når Kristus, vårt liv, åpenbarer seg, vil de rettferdige som er blitt levende, og de rettferdige som lever, bli herliggjort og rykket opp for å møte Herren. Den andre oppstandelsen, som er oppstandelsen av de urettferdige, finner sted tusen år senere. (Romerne 6:23; 1 Timoteus 6:15-16; Forkynneren 9:5-6; Salmene 146:3-4; Johannes 11:11-14; Kolosserne 3:4; 1 Korinterbrev 15:51-54; 1 Tessaloniker 4:13-17; Johannes 5:28-29; Åpenbaringen 20:1-10). 27. Tusenårsriket og utryddingen av synd Tusenårsriket er den tusenårige perioden mellom den første og den andre oppstandelsen, hvor Kristus hersker i himmelen sammen med sine frelste. I denne tidsperioden blir de onde døde dømt. Jorden vil være fullstendig forlatt, uten noe levende menneske, men bebodd av Satan og hans engler. Ved avslutningen av de tusen år kommer Kristus sammen med de frelste og den hellige by ned fra himmelen til jorden. De urettferdige døde blir vekket til live, og sammen med Satan og hans engler omringer de byen. Men ild fra Gud vil fortære dem og rense jorden. Da vil universet for all tid være befridd for synd og syndere. (Åpenbaringen 20; 1 Korinterbrev 6:2-3; Jeremia 4:23-26; Åpenbaringen 21:1-5; Malaki 4:1; Esekiel 28:18-19). 28. Den nye jord På den nye jord, hvor rettferdighet bor, vil Gud skape et evig hjem for de frelste, og i fullkomne omgivelser skal de oppleve evig liv, kjærlighet, lykke og utvikling sammen med ham. Gud skal selv bo sammen med sitt folk. Lidelse og død er borte. Den store konflikten er slutt, og synd finnes ikke lenger. Alt, fra det levende til det livløse, erklærer at Gud er kjærlighet, og han skal herske i all evighet. Amen. (2 Peter 3:13; Jesaja 35; 65:17-25; Matteus 5:5; Åpenbaringen 21:1-7; 22:1-5; 11:15).

Å mett.

13:02 1. januar 2006
HPIM0949.JPG