Det er noen bøker jeg vil trekke frem og "Veien til Kristus" er en av de. Boken er skrevet av Ellen Gould White for ca. 100 år soden men hva spiller det for noen rolle. Herren er jo den samme i dag som Han var i går og Han er i morgen.
Link:
Bildet her er himmelstigen altså den veien som leder til Himmelen, bildet er tegnet mad tanke på denne tekst i skriften:
2Pet 1:3-9
Ett lite utrag av den lille boken gis her for å vise essensen i den og for å presentere kort hva Gud egentlig prøver å fortelle oss.
Gud dannet mennesket fullkomment hellig og lykkelig. Den vakre jorden stod frem fra Skaperens hånd, uten noe tegn på forfall eller skygge av forbannelse. Det er overtredelse av Guds lov, kjærlighetens lov, som har ført ulykke og død med seg. Men til og med i den lidelse som synden har ført til, kommer Guds kjærlighet til syne. Vi leser at Gud forbannet jorden for menneskets skyld. (1 Mos 3,17). Tornene og tistlene, de vanskeligheter og prøvelser som fyller livet med møye og bekymring, skulle tjene til vårt beste. De hører med i Guds plan for å løfte oss opp av den ødeleggelse og nedverdigelse som synden har ført over oss. Selv om verden har falt, finner vi ikke bare sorg og elendighet. Selve naturen bringer budskap om håp og trøst. På tistlene er det blomster, og tornene, er dekket med roser.
På hver knopp som åpner seg, og på hvert gresstrå som spirer frem, står det skrevet at Gud er kjærlighet.
Comments